• slide1
  • slide2
  • slide3
  • slide4
  • slide5
  • slide6

Jeg var med og skjøt elg!

Lørdag 29/10

Jeg og pappa slapp Dennis ved Høstsætra. Jeg og pappa lå et stykke unna veien og slappet av, vi bråvåknet av at Dennis begynte å lose. Han fant elg, men han fikk ikke stilt den opp, og det ble ganglos. Jeg og pappa begynte og gå mot losen, men losen raklet unna oss. Plutselig så vi at det bar ned mot grensa. Så jeg og pappa spurta ned til en vei og skulle prøve å løpe og rekke det. Men så kom det en bil som hadde vært nede ved grensa for å se om sauen sin og ikke hørt losen, men bilen hadde stått og gått så det var ikke så rart. Men den bilen reddet det så det ikke gikk over grensa. Så fikk vi sitte på med han ned til grensa for å skyte hvis det kom over veien, men når vi kom til grensa, da bar det oppi igjen. Så jeg og pappa fikk skyss til bilen igjen, og der ventet Mats.

Nå var det blitt plugg stå los. Alle tre gikk oppover dit jeg og pappa var før på dagen. Så sto vi og snakket om jeg og pappa skulle innpå eller om Mats skulle innpå, men alle var enige om at jeg og Mats kunne gå innpå. Vi begynte å gå, og vi var kommet på 280 meter fra losen, da Mats knakk en grein med lyddemperen. Men der hadde vi flaks, og vi fortsatte og gå, stille. På rundt 150 meter fra losen var det en liten bekk som hadde spekt. Når Mats skulle over bråkte det uansett hvor han tråkka, så han måtte hoppe med børse og sekk. Når jeg kom, gikk jeg bare over uten en lyd. Plutselig var vi på 100 meter, og vi måtte gå på kne/krype. Nå kunne vi bare gå når Dennis bjeffet. Etter hvert krøp vi kanskje 1-2 meter på 5 minutter. Nå så vil elgen godt, og det var 75 meter til losen. Det var så mye busker og trær, så umulig å skyte. Etter hvert snek Mats seg til et tynt tre, der sto han lenge og holdt rundt, og brukte det som anlegg. Men så kom Mats tilbake og sa at han var iskald på hendene, og at det var krise. Han måtte bytte batteri GPS'en.

Men så gjorde elgen et utras mot Dennis, så elgen og Dennis var inni tjukka, så nå var det 0% sjanse til å skyte. Men så satt vi der i sikkert 20 minutter før vi bestemte oss for å krype bortover for å se om vi ser noe der, men det gjorde vi ikke. Men så helt plutselig kom elgen og Dennis ut fra tjukka og elgen så ikke mot oss, så vi sto opp og gjorde oss klar for å skyte. Der kom den og Mats skjøt, jeg rakk ikke Hilde for ørene, så gikk den bare mot oss, så spurte Mats: -Ska jeg ta et skudd til? Men før jeg rakk og svare eller holde for ørene så smalt det igjen. Jeg sto en halv meter unna Mats på begge smellene. Men da datt elgen, vi tok ‘’give me 5’’, og det angrer ei på, Mats er sterk for å si det sånn. Det var ei fjorkolle. Men vi hadde søtte ved losen 1 og en halv time. Så sprang vi bort til fallet og Dennis sto og "pelset" elgen. Mats ringte onkel Olav og onkel Olav fortalte at 2 andre på laget hadde også skutt. Så kom pappa og vi vomma ut.

Etterhvert kom Per Arne med sekshjulingen og jeg fikk sitte på og hente de andre elgene mens pappa og Mats måtte gå til bilen. Når vi hadde hentet alle elgene kom jeg og Per Arne først dit vi skulle flå elgen. Når alle kom så tok alle på laget bilde av skytterne med elgene, og jeg fikk være med på bildet. Etter det så tok vi og pelset alle elgene og hengte de opp på taljer. Så etter vi var ferdig der så var onkel Olav og tante Gerd snille og bedde oss på kjøtt kaker hos dem, så vi fikk middag. Så dro jeg og pappa hjem og spiste litt godteri før vi la oss, og var klare til neste jaktdag.

Søndag 30/10

Vi slapp Dennis i dag også. Han var etter to forskjellige elger, men ingen ville stå. Senere bestemte Mats seg for å slippe Laika, men det ble ingen elg på henne heller. Men så fikk vi beskjed om at det var observert en ok bringe, og vi manglet en bringe. Så Per Arne gikk med Tuva, og de fant fælene. De rekte veldig lenge men til slutt kom det mot oss og hunden var 500 meter unna oss, men plutselig var den på 250 meter så vi begynte og tro at Per Arne bare skulle til bilen, siden bilen var på veien bak oss. Men så spurte vi på radioen om de hadde hatt med seg elg, og det hadde de. Og elgen var 220 meter fra oss, så det var nesten. Men vi ga ikke opp. Per Arne slapp Tuva, men det ble ikke stå los. Jeg og pappa kjørte frem og tilbake flere ganger, men elgen var lur så vi fikk ikke skutt. Til slutt ga hunden seg og en fra laget tok den med seg til Per Arne. Så var det møte på kvileplassen der vi snakket om dagen. Det ble ingen elg den dagen her, men vi får håpe på det gode til neste gang!

 

-Oda

ØEHK PÅ FACEBOOK

Denne nettsiden bruker cookies for å bidra til en enkel surfeprosess.

Fortsett å bruke siden som normalt dersom du godtar dette. Du kan lese mer om vår bruk av cookies her. Lær mer

Jeg aksepterer

Cookies - Informasjonskapsler

Denne siden benytter såkalte "cookies" (informasjonskapsler). En cookie er en liten tekstfil som blir lagret på din harddisk av nettstedet du besøker. Filen inneholder informasjon og blir blant annet brukt til å støtte deg som bruker og til statistikk.

Det medfører ingen sikkerhetsrisiko for deg, og gjør at vi kan tilby deg en tjeneste som virker best mulig.

Funksjonen kan slås av i de fleste nettlesere gjennom et menyvalg som "innstillinger", "sikkerhet" e.l. Dette vil imidlertid få konsekvenser for bruken av nettstedet generelt